Observert i byen:
En litt bolete boler med tacky tatoveringer nedover sine overproposjonerte overamer står å tripper utenfor bilen sin.
Kroppholdningen hans oser en lettere frustrasjon over en situasjon med bilen hans.
Første replikk: "FAEN!"
Enter: Ungen hans.
Plot thickens.
Andre replikk: "Trykk den andre knappen!" Fulgt av en riverdance-lignende stepping over til den siden hvor ungen sitter i sitt komfortable sete.
Dørene kan.. Vel ikke være låst?
Videre observert: Ungen er høyst 3 år gammel og fastspent i setet, hvor den titter ut av vinduet på en far som har en ganske uskarp, hul stemme.
Jamfør "glass-effekten".
Hvordan kan ungen fysiskt mulig nå fram til døråpnerknappen, som denne overveldende skikkelsen vil kommunisere fram ved å gjentatte ganger tappe på vinduet?
Det kan vel ikke være..
Dørene er vel ikke låst med...
Jaaahaha! Elektronisknøkkelknipe!
Due point!
Altså, sorry djjude. Men etterlater du den 3 år gamle ungen din i bilen din mens du er borte for å leke seg med det ELEKTRONISKEnøkkelknipet ditt så har du ikke offentlig godkjent løyve til å oppdra ungen din. Hvis du hadde sjekket diplomet ditt fra er du moden nok til å bli pappa-kurset ditt så hadde du sett at Pogg og Baywatch-klistremerker står på JA-lista, mens radioaktivt materiell og ELEKTRONISKEnøkkelkniper står på NEI-lista.
Post Scriptum:
Jeg vil bare takke for denne opplevelsen, ettersom den gjorde dagen for meg.
Kanskje til og med uka.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Haha, skulle gitt en del for å ha vært der! Stooopid!
Post a Comment